En hverdag i Singapore

Etter å ha vært her en stund, begynner jeg å skjønne at selv om det kanskje ikke var "så" ulikt Norge i begynnelsen er det store forskjeller.

Singapore er fantastisk! Landet har alt (bortsett fra Norsk fjellluft). Landet er veldig lite, 42km fra øst til vest og 23 km fra nord til sør. Vi bor på vestsiden, og en taxi til byen som ligger midt i landet tar ca 30min og koster 50-60kr. Det er ikke spesielt dyrt :)

Tar vi MRT(t-banen) koster det 8-12kr, men tar til gjengjeld 40-45min, noe som er ganske lenge å stå på et fullstappet tog (stikkorder er sild i tønne). Så det blir ofte til at vi tar taxi, iallefall om vi er flere sammen. På kartet nedenfor ser dere MRTbanen. Vi bor ved enden på venstre side, "Boon Lay". På enden av den grønne linjen, helt til høyre ligger flyplassen, og midt på den grønne, der den er på det "laveste", der er centrum og business district.

På vestkanten som vi bor er det flest innfødte som bor og butikkene her er veldig "asiatiske". Ligner på de asiatiske butikkene vi har i Norge, inegn system i hyllene, og mange, mange, MANGE ukjente produkter. Men det er gøy å se og prøve nye ting. En annen ting som er veldig annerledes her i Singapore er at det e billigere å spise ute enn å lage maten selv. Sderfor spiser vi mye ute! Å selv om det høres veldig lukseriøst å fantastis ut så kan jeg videre fortelle at å spise ute her, betyr ikke det samme som å spise ute i Norge. 

De har et fenomen her som kalles "Food Courts". Det er som en stor kantine med flere boder rundt langs veggen og spisested i midten av lokalet. Bodene kan være Japaneese Noodles, Fishballs, Homemade Noodles, Chineese food, Beverages, Nasi ++ Alt for en hver smak. Å jo, å så er det en som kalles Western Food, men vet dere hva de serverer der? Hva de tror vi spiser(noe jeg også har fått bekreftet fra flere lokale medstudenter), jo de tror vi spiser pommesfrites til hvert måltid. Til pommesfritesen er det kyllinglår, diverse kjøtt eller hamburger. Det er deres oppfatning av oss vestlige. Morsomt! 

Men iallefalll, siden det er så stort utvalg på Food Courten og fordi prisene på et måltid der er rundt 12kr, skjer det ofte at vi spiser middag på skolen eller tar med oss middag hjem. Det koster 6 ganger så mye å lage middag hjemme, og itillegg får alle spise det de har lyst på. Jeg er for tiden veldig opphengt i Chicken Teriyaki, fra en Japansk Court. Kjempe godt!

På skolen er det veldig mye arbeid sammenlignet med hjemme i Norge. Jeg har til nå hatt flere fremføringer og innleveringer her enn de to årene i Bergen. Men det er veldig bra, vi lærer å bruke de modellene og begrpene vi har lært. Gøy! All undervisning går på Engelsk. Det er ikke spesielt vanskelig å følge med i undervisningen, professorene har ganske god uttalelse. Vere er det å følge med på det medelevene våre sier når de snakker det som kalles "Singlish". Hovedsaken med "Singlish" er at de av en eller annen uforståelig grunn føyer til ordet "lah" på slutten av en setning. For eksempel " I really want to go to see a movie, lah". Merkelig sant? Og totalt uforståelig til tider... De har også en litt annen utale enn hva vi er vant med fra engelskundervsisningen på skolen.

Tomorrow=Tomollow, Tooth=Toof, Then=den.... Er ikke like enkelt og holde følge med dem til tider. Saken er den at de har et meget godt ordforåd, mer enn hva jeg noen gang komme rtil å få, men vi Norske har en bedre uttale på ordene våre(synes vi iallefall).

Fo tiden jobber jeg med en oppgave i International e-Business Law. Jeg skal rettlede en artist, som forresten er fra Harstad, til hvordan han kan ha en lovlig og trygg hjemmeside. Han skriver sanger og har blitt ganske populær i det siste, jeg skal også hjelpe han med å beskytte sangene gjennom copyright og trademarks. Vi kunne velge en hvilken som helst oppgave, men målet er at vi skal lære å bruke lovene for e-business. Jeg synes det er veldig spennende.

De andre fagene vi har er Marketing in the Asian Environment, Strategic Management(2 fag her), Research and Statistical Methods og så International e-Business Law.

I det første faget, Asian Marketing, hadde vi en gøy oppgave i forrige uke. Vi fikk beskjed om at vi skulle importere en norsk/skandinavisk produkt inn i Korea og ta i betrakting de utfordringene som lå i det. Vi valgte Wasa Crispbread som et mulig produkt. Fremføringen for klassen gikk fint, litt skummelt. Men det hat blitt naturlig å snakke engelsk nå, så det er det minste problemet. Klassen vår er veldig grei, alle går fint overens. Vi er forresten 30 fra Norge :) Bildet over er fra da vi var på bedriftsbesøk hos YEO's, en lokal mat og drikke produsent. Har lisensieringen av blant annet Pepsi. Professoren vår står helt til venstre med hvit skjorte og svart bukse, Professor Lewis Lim.